I don't wanna fall asleep now, I wanna fall for you.

"If this love only exsist in my dreams, don't wake me up!"

Endelig er det internett i Brugata igjen, vår kjære svenske tok saken i egne händer og fiksa biffen! Så nå blir det blogging for alle penga (jeg ikke har...) og litt til!
Føler meg egentlig litt ensom nå, for i morgen drar alle mine kjære "buffere" fra BI på tur. De skal på en ukes fyllekule til Danmark, gud som jeg hater dem for det! Synes jeg skulle blitt med som maskot, siden jeg alltid er outsideren som blir med på alt de finner på. Senest på torsdag var jeg med på "Semesteravslutningen på Shnas" der det var 25,- for alt i baren. Jeg var med på lapdance konkuranssen, som jeg tapte mot en buffer.. No stress, det var bare Guetta biletter. Men jeg vant det som virkelig teller; TUR TIL PORTUGAL MED CAMP FLUID! Jeg skal faen meg lære å surfe, hvor vilt?! Og Mette vant en bilett, og Jon - så dette blir mildt sagt mer kanon enn salutten på 17. mai!



Siden sist har jeg blitt verdensmester på longboard, og fotballfan (!). Satt en kveld på kontraskjæret med folk og alkohol, det var helt ekstrem stemning! Så har vi dette med sommerflørter dere..

Forbanna sommerflørter, så forvirrende og så fantastisk. Helt på trynet skal jeg være ærlig. Man er helt i ekstase, men tenker konstant på at det kanskje ender til høsten. Triste, triste høsten.. Slipper ikke hjertet helt inn i varmen, for man vet hvor mye det vil svi tilslutt. Damn! Vi får bare plukke opp bitene av det knuste hjertet, som vi alltid gjør. "You said you loved me in the summer, but will you love me in the fall?"

Har vært en uke med fri, helt himmelsk - men, nå går den mot slutten. Skulle egentlig ende det hele med et brak på byen ikveld. Men ble litt for lite og litt for sent, tar det igjen hos Marte neste helg, på poolparty! Så nå har jeg lagt meg aleine i senga, med tre pizzastykker. Her skal jeg kose meg til et bedre alternativ dukker opp.

G'night allesammen, have fun go mad!

Call me maybe?

Når du har vasket hele dagen, ligget på magen å skrubbet i dusjen og veggene er hvitere enn tenna til Angelina Jolie.. Da klikker du faktisk i vinkler når en roomie kommer inn i sine skittene converse og subber bortover som en annen idiot. Du knurrer med sabeltann-tiger tenner når han går på do, fordi du akkurat har vasket klosettet så reint at du faktisk kan spise av det. Jeg tråkker på den neste som roter her og så vasker dassen med hodet hans, og jeg mener det nesten også.

Etter en dag i total ensomhet med vaskekluten, paradise hotel og tøffler så har jeg så mange meninger og ord at jeg har mest lyst til å finne en person og bombadere vedkommende med tanker og følelser helt til h*n beggyner å blø ut av ørene. Jeg har lyst til å skrive totusen sider med svada, og kline det utover internett som en bestseller ingen egentlig leser. Det er bare noe du kjøper for å fylle den tomme plassen i bokhylla.  Ord blir så alt for svake i sammenligning med den pannekakerøra som samler seg i hjernen min og legger seg som en hinne på leppene. Ingen hører deg, hysj sov!



Jeg blir helt svett av tanken på folk som ikke tar et hint (eller tusen), må jeg gå til innkjøp av en megafon og lære meg døveskrift? Skal jeg stå på toppen av radisson og skrike "hallo, ja du ja! jeg liker deg. Kan du se til helvette å gi meg et lite vink tilbake??" Og en annen ting som får meg til å gulpe opp gårsdagens frokost er folk som sier "ååeh hehh hehh, jeg er ikke en drittsekk.. er absolutt ikke som de andre". Så går de ut døra og du hører ALDRI fra dem igjen. Er det så forbanna vaskelig å svare på en simpel tekstmelding i freakin' 2012? Med mindre du kastet deg selv forran en buss med mobilen i hånda fordi du brått innså hvor drittsekk du faktisk er, og at du er så patetisk og nedlatende mot andre at du burde vært lagt inn sammen med alle de andre som ikke fungerer sosialt, et jævla hjem for lystløynere skulle vi hatt, så kunne vi samla de upålitelige jævlene på et å samme sted. En fare for omgivelsene er dere.

For det er faktisk mye slemmere å la noen sitte å vente på et enkelt svar som ja eller nei, enn å bare si: "hei du, sorry jeg er faktisk ikke interessert.. Og jeg bare spillte sjakk med hjertet ditt å vant, derfor brakk jeg sjakkbrettet og kastet det ned i Grand Canyon!" Si heller det, å jeg kan slutte å sitte her som en lommelykt uten batterier. TAKK! For jeg er faktisk glad i deg, på en måte.

Så nå sier jeg det til meg selv: Hysj, sov!

Stupid little love.

Idag er en av de dagene da det bare føles som jeg faller.
Sim-kortet mitt har streika, så jeg er så godt som utilgjengelig. Jeg synes egentlig bare kjempe synd på meg selv idag.. Var innom BI istad, og det går mer og mer opp for meg at nesten alle andre kommer seg et steg videre i livet mens jeg henger i løse lufta på samme sted, her jeg har dingla i fire år. Gikk inn på nettsidene når jeg kom hjem, og GENERELL STUDIEKOMPETANSE lyser mot meg som tusen røde lyskryss, en gatekeeper som nekter deg adgang til himmelen og sender deg rett ned til ilden i helvette istede, bare fordi du ikke fulgte med på videregående, fordi du droppa ut. Leiligheten jeg bor i er et høll, og folk klarer ikke å rydde etter seg. Jeg er blakk, og hver gang jeg fører over penger fra sparekonto så blir noe trekt. Lån, taxi.. Jeg har ikke kjøpt meg mat, og det er en måned til lønn. Har gravd meg alt for langt ned i meg selv og dyna, bakken mot toppen kunne ikke vært lengere unna. Like utilgjengelig som meg selv, med defekt sim.




En deprimerende kjærlighetssang skriker ut av høytaleren min, den ene etter den andre. Jeg begynner å få følelser for en person, jeg egentlig ikke burde ha følelser for. Har ikke fått noen hint, ingen åpenbaringer eller noen grunner til å legge ut hjertet mitt for auksjon. Dette kommer bare til å gå en vei om jeg fortsetter.. Å for noen mennesker, så har jeg vel gitt inntrykk av at jeg ikke kan få slike følelser for et annet menneske igjen, så jeg tror ikke jeg kan snakke med noen om det.

Herregud, hater negative mennesker. Å akkurat nå er jeg en av de verste! Drar på sats, trenger å slå på noe.
Ser frem til ikveld, da slipper jeg å være aleine mer. Skal sitte å se på hjerneløst tv-program om unge voksne på et hotel i Mexico. Jeg drar på paradise-ferie til BNS.

<3

Somebody that i used to know.

Påsken er helt over, klokka har slått 00:01.

Har hatt det kjempe kult, slappet av med gode folk. Fått tre nye venner jeg sikkert aldri kommer til å se igjen, og noen fler som kanskje dukker opp her og der + to nye følgere på twitter og en instagram-bruker. "Venner er som søppel, de er overalt" - hørte jeg noen si. Mine ekte venner som jeg har tilbragt påsken med, er ikke søppel og jeg er glad for at de er overalt, med meg!

Vi var ute på onsdag, fredag, lørdag og søndag. Kjempe morsomt og faktisk ingen bom-turer! Jeg og Jon har nerda South Park til den store gullmedalje, og paradise-gjengen har vært samla mandag-torsdag. BI-folk, ha ikke fordommer om dem - for der går noen av de mest geniale folka jeg har møtt, og kremen bor på BSN.




Har "så godt som slutta å røyke", så tror jeg bare skal fortsette den veien. Fokusere 100% på treningen, og da passer ikke røyk inn i bildet. Dessuten er det farlig, dyrt og lukter vondt! Right?
GLEDER meg til å trene HVER DAG resten av uka, har blitt heller lite prioritert i påska. Styrke, løping, zumba, streetdance, bodypump og powestep - here we go!

Det føles litt ut som søndag idag, og da kommer jo "søndags-tankene" mine strømmende på. Så nå skal jeg legge meg i senga og tømme huet, og krype laaangt under dyna der jeg skal sove hele natten, helt aleine.. Foreveralone. Brugata blir bare mer og mer skremmende, noen som vil flytte ut med meg? Eller evnt. leier ut en hybel? Ahhhhhh..

Tell 'em that it's human nature.

"You say: go on. Where do I go?"
Your like an indian-summer, in the middle of the winter.

Var kjempe deilig å trene ræva av meg sammen med Heidi idag, stakkars jeg pressa ho kanskje litt for hardt. Men, det var ho som fåreslo at jeg skulle trene meg som PT på ho. Etter 2,5 time på sats, dro vi hjem å spiste middag hos meg. Telefonen min hadde dødd under økten, og jeg har nok aldri følt meg så hjelpesløs før! Hadde ikke lagret kontakter noe sted, ingen backup. Fikk noia og litt til, tenk om noen skulle ha tak i meg? Og hva skulle jeg bruke som vekkerklokke imorgen.. Helt insane hvor avhengige vi er av elektronikk nå om da'n!

Etter flere rop til Gud, krampeanfall og hysterisk trykking på skjemen - så våknet ungen til liv. Sto opp fra grava som Jesus på 3. påskedag. Himmelen åpnet seg, og jeg kunne se lyset igjen.. Helt til det svartnet for andre gang. Den fikk tilbakefall, men kom seg heldigvis til hektene igjen ganske fort. Må elske min iPhone, den har gått igjennom et helvette og skal snart få pernsjonere seg, og la en ung og sprek 4s'er ta over. Regner med han gleder seg til det. Nå har jeg tatt backup  på alt som er, sånn i tilfelle han skulle finne på å førtidspernsjonere seg.



Har tenkt på noe ikveld. Er egentlig ganske flink til å komme med gode råd, men ikke fader om jeg klarer å følge dem selv. "Ikke gå full og aleine hjem", "vær deg selv", "drit i han", "drit i det", "kom deg videre".. Herrejemin, klarer ikke noe av det her sjøl.. Men si det, det skal jeg. Det er somregel en grei begrunnelse bak det jeg sier også, så hvorfor skulle jeg ikke. Ahh, jeg blir gal av meg selv. Surrer rundt som en heftig bi-kube i hodet mitt. Blir ikke noe bedre av at jeg planta skallen hardt inn i skapet på jobben imorges, vi trodde nesten jeg fikk hjernerystelse - ble svimmel, kvalm og kjempetrøtt. Så vi får ikke håpe jeg svelger tunga mi når jeg sovner.

Noen som har noen råd om å følge sine egne råd? Makan.

Vil vi noengang forstå dem?

O, søndag - nå er du her igjen.
Med alle tankene, spørsmålene, sola og senga.

Har vært en kjempe fin dag! En solfyllt tur på brygga og Lekter'n, Lynni kjøpte sukkerspinn som hun delte med meg. Vi tok oss en brus og litt nachos, sola stekte mot huden og livet var igrunn perfekt der og da.
Nå kom jeg akkurat hjem fra taco - og gossip kveld hos Jon sammen med Lynni. Vi har så mye å dele hver gang vi treffes, nå holder vi også på å planlegge en av sommerens aktiviteter - Aiya Aiya FØKKING Napa! Blir tidenes tur, gleder meg og håper det blir noe av.

Nå er det natta, men kjenner at vi har stillt klokka frem en time for søvnen er ikke rett rundt hjørnet merker jeg. Og byturen gikk enormt fort igår, plutselig var klokken tre og baren stengt.. Bursdagsvorset til Tina var like spennende og underholdene som ifjord. Noen grein, sykebilen kom og vi danset opp på Chateu neuff etterpå. Traff han dere LidoLido, men han nekta for at det var han, dust - jeg er jo fan! Veit åssen du ser ut da-h!

Nei, nå får jeg håndtere søndags-tankene mine. De er helt ekstreme ikveld! Gleder meg til å koble av med trening imorgen. God natt!

Pleace, just take the first step!

Skulle egentlig sove, så begynnte jeg å lese horoskop..

Den eneste grunnen til at jeg tar meg bryet, er ikke fordi jeg nødvendigvis tror på alle dissen åndelige spådommene og planetenes kraft og innvirkning på livet mitt.. Jeg leser det fordi jeg vil se et lysglimt, et lite håp om at imorgen blir en bedre dag. For meg, for verden. "Du er inne i en periode med masse romantikk og kjærlighet. Du vet nøyaktig hva du vil, og er villig til å satse." - Altså det kunne jo ikke vært mer ukorekt, tror noen må lese stjernene litt grundigere neste gang. Ikke det at jeg ikke har det bra, men kanskje ikke på den fronten.

Føler meg egoistisk og trykker på "escape", skulle ønske den knappen fantes i livet mitt noen ganger. Escape, når jeg ikke vil føle. Escape når jeg ikke vil stå opp, og escape når konfrontasjoner vil unngås. Jeg liker ikke tanken på å like noen, liker ikke følelsen av å legge hjertet mitt ut på finn.no som en gammel, slitt og gratis sofa. Men samtidig liker jeg tanken på at noen vil gjengjelde følelsen en dag. Forvirret ungdom, check!

Imorgen (ifølge et annet horoskop), skal jeg visst ta et standpungt for noe/noen jeg har hatt lyst på lenge. Problemet er bare at jeg ikke vet hva jeg vil ha, eller hvordan jeg kan få det.



Kan ikke noen andre ta iniativ snart, å være så utilgjengelig er en overdrivelse.. Spør du meg!

Para-para Paradise..

Jeg er skuffet over meg selv, virkelig.

For andre året på rad, så sitter jeg å glor på paradise hotel. Tv3, damn you to hell!
Jeg som var den STØRSTE motstanderen av paradise i 2010, og nekta å se på det uansett om "alle"andre gjorde det. Nå sitter jeg her da, og sikler på denne mannen med stor M!


DENNIS! med stor D. Har dere sett øynene hans eller????
Du topper tilogmed fjordårets Kim med stor T!

Programmet er jo som snytt ut av nesa på en patetisk 14 åring, og det er kun spill på sex og drama. But hey, sex selger som faen og det vet tydligvis tv3 også. Jeg blir flau av å innrømme det, men jeg er jo ikke hekta.. Tror jeg. Har jo egentlig ikke tv hjemme, så det er bare flaks at jeg har vært hos venninner de to gangene det har rullet over tv-skjermen. Det går visst ann å se det på internett også, så da sier jeg "goodbye" til mitt liv, og blir en paradise-tilhenger som alle de andre barna. Det koster dyrt å passe inn i dagens samfunn.. Må bare nevne ho Iselin, nei vent - jeg trenger vel egentlig ikke si noe..

Så, følger du med på katastrofen?

Jeg drømmer om et sted..

Der jeg kan finne fred. 

Så lenge jeg kan huske har jeg alltid sett for meg hvordan jeg vil ha det i MITT hjem. Drømmene har forandret seg litt med årene, fra rosa og teddybjørner - til lyst, moderne og stilrent. Jeg har en minimalistisk og vintage idè som surrer konstant rundt i hodet, klarer nesten ikke vente til den dagen jeg har mitt eget sted.

O, du store Oslo med dine høye leie og kjøpe-priser på boligmarkedet. Kan du ikke senke deg bare litt (sånn 50-70%) bare for meg? Jeg lover å være snill!



Nå må jeg bare på IKEA imorgen..

Live your life.

Live like there is no tomorrow:
Det er en metafor jeg ikke skjønner helt. Hadde jeg gjort det hver dag, så hadde jeg både blitt kriminell, rusmissbruker og tøffel på en gang. For hvis jeg skulle dø imorgen, så hadde jeg stjålet en stor tv og et hjemmekinoannlegg, rana en bank og kjøpt et fly slik at jeg kunne hoppe i fallskjerm. Hadde spist all den dritt maten jeg kunne føle for, og drikke meg full og sette ett skudd.. Skal jo kanskje dø alikevel eller? Og hvem vil vel dø aleine? Så måtte jo funnet meg en kjæreste på et par timer. Måtte truffet hele familien og alle venner hver dag, og fortelle dem hvor mye de betyr for meg.. Det kan jo henne jeg aldri ser dem mer? Nei, nei, nei. Det der funker ikke for meg.

Men,
Live life to the fullest:
That I can relate to! Drøm, lev, elsk og hat. Utforsk og opplev, ikke tenk at du har verdens dårligste tid og ikke bekymre deg for mye. Det er ikke sikkert du lever i morgen, men da har du iallefall ingenting å angre på. Gjør det du har lyst til, når du har lyst til det. Ikke stress for mye, livet er for kort. Den liker jeg!

Be my valentine.

Jeg blir forbanna...
Neida, jeg skal ikke være en patetisk drittkjerring på denne dagen i år. Skal ikke si hvor ekkelt jeg synes kjærestepar er eller hvor idiotisk det er å bruke flere hundre kroner på sine kjære denne dagen.. For da hadde vel alle tenk det samme som meg "ho er bare misunnelig.." Er jo egentlig ikke det? Har liksom ikke tenkt så langt enda jeg.. Har faktisk vært kjempe blid i hele dag, selvom det har vært et rent helvette på jobben så har jeg hatt på smilet og delt ut klemmer i øst og vest.

Så akkurat en fyr med caps og baggy jeans som kjøpte 2x24 små lys og to store kubelys, jeg tenkte faktisk "tnååh!", enten så er han forferdelig glad i levende lys eller så har han en utrolig heldig jente som kommer til å bli ganske overraska når hun kommer hjem (?) Gutta sto i kø på blomsterbutikken både på city og gunerius, og på jobb så var det en som spurte meg om hvor man kunne kjøpe hjerteformet konfekt, fordi han MÅTTE gi det til dama si, sammen med en langstilket rose. Mannfolka har virkelig satsa skinka i år føler jeg. Haha!

Jeg har trena, og nå sitter jeg å venter med å spise middag - skader ikke å være sulten i ti minutter til, kanskje er det noen som ber meg på middag eller film? I siste liten.. Neida, nå skal jeg spise og kose meg. Ta meg et glass vin eller fler, og slappe helt av. FRI IMORGEN!

Gjort/skal du noe spesielt idag?

This is my confessional song.

Jeg klarer ikke mer.
Lydene som ikke er der, dundrer mot trommehinnen. Jeg strekker armene ut i den tomme og mørke natten. Svetter, snur meg, fryser og svever mellom ingenting. Legger meg på magen, men får ikke puste.. Tankene er for dype, for mørke og store. Vil bare sove og glemme verden i noen timer, men jeg har deg på netthinnen og i underbevisstheten. Jeg kan ikke vinne dette spillet uten deg, vil ikke inrømme det til meg selv men må bøye meg under presset jeg selv har laget. 

Prøver å reise meg, men kroppen stritter imot med alle krefter. Jeg faller, griper tak i puta og trykker den hardt mot ansiktet. Vil skrike av alle krefter så høyt at hele verden hører meg, men det kommer ikke en lyd. Vil gråte, men kan ikke sette fingeren på om jeg er trist, sint, fortvilet eller trøtt. Jeg vet bare at jeg er forvirret, og at tankene vikler seg inn i hverandre og etterlater et gigantisk spindelvev av kaos. 

Jeg trenger ikke deg, gjør jeg vel? Jeg har jo alltid klart meg fint på egenhånd, uten deg så hadde det ikke vært enda en tankestund fyllt av ubehagelige og uspesifiserte følelser. Hvordan kan du få til dette uten å prøve engang? Skulle ønske jeg hadde det like lett, at jeg aldri hadde lagt mitt blikk på deg, aldri sagt et ord til deg - og at du aldri tok et skritt mot meg. Men man kan ikke forandre fortiden og alle må leve med konsekvensene av det de engang trodde de fikk til, det de trodde de kunne få men aldri i realiteten kunne ha.

Kunne jeg fått en ting i hele verden, så skulle jeg ønske at du så på meg med de samme øynene som jeg ser på deg. Livet handler visst om jakten, den spennede og noenganger skuffende jakten som tar slutt når den må. Noenganger for tidlig, men så alt for ofte for sent. Ikke hat meg fordi jeg prøvde, ikke hat meg fordi jeg fortsatt håper på en fortsettelse.

Don't go, i'll show you what it's like to be loved.

 
"The girl who seemed unbreakable, broke
The girl who seemed so strong, crumbled
The girl who always laughed it off, cried."

You're hot then you're cold.

Han hører vekkerklokka i det fjerne, lyden blir høyere og høyrere for hvert eneste sekund som tikker forbi. De kraftige lydbølgene slår som knyttnever på trommehinnen hans. Kroppen er tung, for tung til å lystre. Etter harde annstrengelser både fysisk og psykisk klarer han å sette seg opp i senga og kaste vekkeklokka bortover gulvet. "KAFFE, NÅ", skriker stemmen i hodet hans.

For noen mennesker så er dette svarte og flytende gullet en obligatorisk nødvendighet før de kan starte på dagen, ingenting er som det skal før de har slurpet i seg en dobbel ekspresso eller en kopp "svart kaffe".

Når jeg var liten så var kaffe det bestefar drakk når han satt i godstolen, jeg satt på fanget - og hvis jeg var heldig så fikk jeg dyppe en sukkerbit i kaffen hans. Jeg likte egentlig ikke smaken, men jeg visste at de som drakk kaffe, de var voksne de! Den dag i dag, så liker jeg fortsatt ikke kaffesmaken. Trenger ingen svart guffe for å vekke meg om morgenen, men noen ganger hjelper det litt med burn eller redbull.. Har nok arva det fra mamma, hun har heller aldri hatt til vane å drikke kaffe, da tar vi oss heller en stor kopp te eller en varm kakao.

Det eldste sporet man finner av kaffe 1500 år gammel historie fra Etiopia om gjeteren Kaldi, som oppdaget at geitene oppførte seg rart etter de hadde spist en plante med røde bær. Geitene fikk ikke sove om kvelden, så han fortalte dette straks til en munk som fikk stor interesse for dette fenomenet og helte varmt vann over bærene. De hadde før hatt problemer med å holde seg våkne under bønnestundene, men ikke nå lenger. På 1700-tallet ble kaffe gitt som "medisin" til munker og prester i den katolske kirke. Kaffen hadde rykte på seg å motvirke erotiske følelser og gjøre menn impotente. Det ble også solgt som avføringsmiddel...

Idag bli kaffe sett på som en sosial drikk. Omtrent ti millioner mennesker jobber lavlønnet, slik at vi kan sitte å drikke kaffelatte på kafè og skravle om livet.


Dette innlegget var en utfordring fra Helene.

If I took you home, It'd be a home run.

Hvor er den grøten vi går rundt, og hvorfor gjør vi egentlig det?

Hvorfor kan det ikke bare være enkelt? "Hei, du er helt astronomisk kjekk! Bli med meg hjem."
Man kan jo ikke si det, ikke uten å bli sett på som rar eller ekstremt dominant, kanskje psykotisk tilogmed. Istede må man liste seg rundt, være så pen og pyntelig du bare kan og håpe at han kanskje ser på deg eller gir deg et lite smil. Kan ikke ta et steg uten å være redd for å skremme han vekk, eller gjøre han flau. Forhåpentligvis havner dere en gang på samme fest, der dere kanskje kan danse litt.. Dansing leder til berøring og resten er historie når man har noen dråper innabors.

Det er jo ikke alltid du møter de mest pålitelige gutta (og omvendt) når du er dritafull og ikke husker et dugg dagen etter. Da er det eneste du vil å komme deg hjem, vaske av deg syndene og glemme hele greia, stortsett. Også må man ikke glemme de beryktede ølbrillene da, jeg har heldigvis ikke de kraftigste av den sorten - men jeg har også gått på en smell her og der. 

Når jeg ser en pen gutt, eller hører en som prater om noe som interesserer meg - så er det ikke slik at jeg kan gå bort å si; "Hei, du høres ut som en intressang person skal vi ta en kaffe, og bli litt bedre kjent? Med mindre du har en dame som venter på deg hjemme?" Men, jeg har veldig lyst.

Folk skulle hatt et skilt i panna der det sto "opptatt" eller "ledig", obligatorisk skulle det vært. Frustrerende er det ikke? Eller er det bare jeg som synes det er for komplisert å hooke up i 2012? Burde vært funnet opp en annen metode spør du meg..

Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

Vi bor jo i fantastiske Norge, vi er så heldige.

Er vi virkelig det? De fleste sulter ikke og mesteparten av oss har tak over hodet, noen har jobber de tjener enorme summer på og mange har en middelmådig jobb. Vi er velsignet av det svarte gullet, og fisken flommer over, så mye at de legger seg på stranda for å dø. Norge, i rødt hvitt og blått. Står det røde for blod, det hvite for snø, og det blå for alle blåmerkene vi ettelater på hverandre? Er vi virkelig bedre enn de andre landene, neppe. 

Jeg bor i Brugata, her har det både vært voldtekter og knivstikking. Det går aldri en uke uten at noen sloss, eller at noen spør deg om du vil kjøpe dop "jaja, seff skal jeg ha crack! Jeg går bare rundt i treningstights fordi jeg leiter etter en langer, ikke tro at jeg skal på sats ellerno'!". Inbrudd har det vært her, tre ganger! Jeg sover med vinduet lukket og balltre ved senga, kan henne jeg føler meg utrygg. Det skulle vel ingen tro, jeg bor jo tross alt i Norge.

Norge, der folk klikker psyko og dreper ungdommer. Norge, der noen har fått for seg at det er greit å voldta så lenge jenta har drukket eller kler seg pent. Norge, der vi pisser på følelsene til hverandre og dreper kameratene våre etter en kveld på fest. Norge, der hovedstaden er fyllt av prostituerte og dop flommer over i de fleste byene. Norge, dit alle kan flytte uavhengig om du har et kriminelt rulleblad, eller potensiale til å skape deg et langt og prikkete ett. Norge, der alt koster penger og skattene skyter i været. Norge, der ungdommer kan droppe ut av skolen og jobbe i butikk resten av livet. Norge, der det er greit å stjele mobiler når bussen er full. Norge, der man må vente et halvt år for å få støtte av Nav. Norge, her det er greit å mobbe - men, når noen kaller madcon for mokkamenn så klikker det for folk. Norge, her kvinner disiplinerer barna sine ved å drukne dem i ti-liters bøtter. Norge, der du ikke har råd til å kjøpe deg hus med mindre du har kapital til å få lån av en bank med renter høyere enn det skjeve tårnet i piza. Det er det vi har blitt, en skjev nasjon som er på kanten til å rase sammen. 

Missforstå meg rett; jeg er glad for at jeg bor her og at jeg vant i fødselens lotteri og havnet i et av verdens peneste og rikeste land. Jeg bare måtte få det ut. 

Inspiret av DETTE inlegget.

Å så sinna!

Jeg er så forbanna på meg selv, så sykt forbanna.
Har så lyst til å vrenge meg ut av min egen kropp, så jeg kan banke meg selv opp. Jeg har vært så sykt dum, har aldri gjort noe så idiotisk i hele mitt liv, mot meg selv.

Får endelig sjansen til å gjøre noe jeg har hatt lyst til kjempe lenge, bli kjent med noen jeg virkelig vil kjenne.. Hva gjør jeg? Fucker alt til, gir det ikke en sjanse en gang. Bare fordi jeg ikke tror på meg selv "ikke prøv engang, du får det ikke til". Er så lei av å gjøre sånne småfeil, som har så utrolig stor betydning for min videre "lykke".. Har (unnskyld utrykket) faen ikke håp akkurat nå.

Må ta meg sammen, hoppe over dette og gå videre. Har lite lyst til å gjøre det, men etter hva jeg gjorde på lørdag, så er det null sjans i helvette for at jeg får en slik sjanse igjen.

Livet ass!