Hvor er den grøten vi går rundt, og hvorfor gjør vi egentlig det?
Hvorfor kan det ikke bare være enkelt? "Hei, du er helt astronomisk kjekk! Bli med meg hjem."
Man kan jo ikke si det, ikke uten å bli sett på som rar eller ekstremt dominant, kanskje psykotisk tilogmed. Istede må man liste seg rundt, være så pen og pyntelig du bare kan og håpe at han kanskje ser på deg eller gir deg et lite smil. Kan ikke ta et steg uten å være redd for å skremme han vekk, eller gjøre han flau. Forhåpentligvis havner dere en gang på samme fest, der dere kanskje kan danse litt.. Dansing leder til berøring og resten er historie når man har noen dråper innabors.
Det er jo ikke alltid du møter de mest pålitelige gutta (og omvendt) når du er dritafull og ikke husker et dugg dagen etter. Da er det eneste du vil å komme deg hjem, vaske av deg syndene og glemme hele greia, stortsett. Også må man ikke glemme de beryktede ølbrillene da, jeg har heldigvis ikke de kraftigste av den sorten - men jeg har også gått på en smell her og der.
Når jeg ser en pen gutt, eller hører en som prater om noe som interesserer meg - så er det ikke slik at jeg kan gå bort å si; "Hei, du høres ut som en intressang person skal vi ta en kaffe, og bli litt bedre kjent? Med mindre du har en dame som venter på deg hjemme?" Men, jeg har veldig lyst.
Folk skulle hatt et skilt i panna der det sto "opptatt" eller "ledig", obligatorisk skulle det vært. Frustrerende er det ikke? Eller er det bare jeg som synes det er for komplisert å hooke up i 2012? Burde vært funnet opp en annen metode spør du meg..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar