mandag 16. april 2012

Call me maybe?



Når du har vasket hele dagen, ligget på magen å skrubbet i dusjen og veggene er hvitere enn tenna til Angelina Jolie.. Da klikker du faktisk i vinkler når en roomie kommer inn i sine skittene converse og subber bortover som en annen idiot. Du knurrer med sabeltann-tiger tenner når han går på do, fordi du akkurat har vasket klosettet så reint at du faktisk kan spise av det. Jeg tråkker på den neste som roter her og så vasker dassen med hodet hans, og jeg mener det nesten også.

Etter en dag i total ensomhet med vaskekluten, paradise hotel og tøffler så har jeg så mange meninger og ord at jeg har mest lyst til å finne en person og bombadere vedkommende med tanker og følelser helt til h*n beggyner å blø ut av ørene. Jeg har lyst til å skrive totusen sider med svada, og kline det utover internett som en bestseller ingen egentlig leser. Det er bare noe du kjøper for å fylle den tomme plassen i bokhylla.  Ord blir så alt for svake i sammenligning med den pannekakerøra som samler seg i hjernen min og legger seg som en hinne på leppene. Ingen hører deg, hysj sov!



Jeg blir helt svett av tanken på folk som ikke tar et hint (eller tusen), må jeg gå til innkjøp av en megafon og lære meg døveskrift? Skal jeg stå på toppen av radisson og skrike "hallo, ja du ja! jeg liker deg. Kan du se til helvette å gi meg et lite vink tilbake??" Og en annen ting som får meg til å gulpe opp gårsdagens frokost er folk som sier "ååeh hehh hehh, jeg er ikke en drittsekk.. er absolutt ikke som de andre". Så går de ut døra og du hører ALDRI fra dem igjen. Er det så forbanna vaskelig å svare på en simpel tekstmelding i freakin' 2012? Med mindre du kastet deg selv forran en buss med mobilen i hånda fordi du brått innså hvor drittsekk du faktisk er, og at du er så patetisk og nedlatende mot andre at du burde vært lagt inn sammen med alle de andre som ikke fungerer sosialt, et jævla hjem for lystløynere skulle vi hatt, så kunne vi samla de upålitelige jævlene på et å samme sted. En fare for omgivelsene er dere.

For det er faktisk mye slemmere å la noen sitte å vente på et enkelt svar som ja eller nei, enn å bare si: "hei du, sorry jeg er faktisk ikke interessert.. Og jeg bare spillte sjakk med hjertet ditt å vant, derfor brakk jeg sjakkbrettet og kastet det ned i Grand Canyon!" Si heller det, å jeg kan slutte å sitte her som en lommelykt uten batterier. TAKK! For jeg er faktisk glad i deg, på en måte.

Så nå sier jeg det til meg selv: Hysj, sov!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar