Idag er en av de dagene da det bare føles som jeg faller.
Sim-kortet mitt har streika, så jeg er så godt som utilgjengelig. Jeg synes egentlig bare kjempe synd på meg selv idag.. Var innom BI istad, og det går mer og mer opp for meg at nesten alle andre kommer seg et steg videre i livet mens jeg henger i løse lufta på samme sted, her jeg har dingla i fire år. Gikk inn på nettsidene når jeg kom hjem, og GENERELL STUDIEKOMPETANSE lyser mot meg som tusen røde lyskryss, en gatekeeper som nekter deg adgang til himmelen og sender deg rett ned til ilden i helvette istede, bare fordi du ikke fulgte med på videregående, fordi du droppa ut. Leiligheten jeg bor i er et høll, og folk klarer ikke å rydde etter seg. Jeg er blakk, og hver gang jeg fører over penger fra sparekonto så blir noe trekt. Lån, taxi.. Jeg har ikke kjøpt meg mat, og det er en måned til lønn. Har gravd meg alt for langt ned i meg selv og dyna, bakken mot toppen kunne ikke vært lengere unna. Like utilgjengelig som meg selv, med defekt sim.
En deprimerende kjærlighetssang skriker ut av høytaleren min, den ene etter den andre. Jeg begynner å få følelser for en person, jeg egentlig ikke burde ha følelser for. Har ikke fått noen hint, ingen åpenbaringer eller noen grunner til å legge ut hjertet mitt for auksjon. Dette kommer bare til å gå en vei om jeg fortsetter.. Å for noen mennesker, så har jeg vel gitt inntrykk av at jeg ikke kan få slike følelser for et annet menneske igjen, så jeg tror ikke jeg kan snakke med noen om det.
Herregud, hater negative mennesker. Å akkurat nå er jeg en av de verste! Drar på sats, trenger å slå på noe.
Ser frem til ikveld, da slipper jeg å være aleine mer. Skal sitte å se på hjerneløst tv-program om unge voksne på et hotel i Mexico. Jeg drar på paradise-ferie til BNS.
<3
Sim-kortet mitt har streika, så jeg er så godt som utilgjengelig. Jeg synes egentlig bare kjempe synd på meg selv idag.. Var innom BI istad, og det går mer og mer opp for meg at nesten alle andre kommer seg et steg videre i livet mens jeg henger i løse lufta på samme sted, her jeg har dingla i fire år. Gikk inn på nettsidene når jeg kom hjem, og GENERELL STUDIEKOMPETANSE lyser mot meg som tusen røde lyskryss, en gatekeeper som nekter deg adgang til himmelen og sender deg rett ned til ilden i helvette istede, bare fordi du ikke fulgte med på videregående, fordi du droppa ut. Leiligheten jeg bor i er et høll, og folk klarer ikke å rydde etter seg. Jeg er blakk, og hver gang jeg fører over penger fra sparekonto så blir noe trekt. Lån, taxi.. Jeg har ikke kjøpt meg mat, og det er en måned til lønn. Har gravd meg alt for langt ned i meg selv og dyna, bakken mot toppen kunne ikke vært lengere unna. Like utilgjengelig som meg selv, med defekt sim.
En deprimerende kjærlighetssang skriker ut av høytaleren min, den ene etter den andre. Jeg begynner å få følelser for en person, jeg egentlig ikke burde ha følelser for. Har ikke fått noen hint, ingen åpenbaringer eller noen grunner til å legge ut hjertet mitt for auksjon. Dette kommer bare til å gå en vei om jeg fortsetter.. Å for noen mennesker, så har jeg vel gitt inntrykk av at jeg ikke kan få slike følelser for et annet menneske igjen, så jeg tror ikke jeg kan snakke med noen om det.
Herregud, hater negative mennesker. Å akkurat nå er jeg en av de verste! Drar på sats, trenger å slå på noe.
Ser frem til ikveld, da slipper jeg å være aleine mer. Skal sitte å se på hjerneløst tv-program om unge voksne på et hotel i Mexico. Jeg drar på paradise-ferie til BNS.
<3
Annie!<3 Nå må du se det lyse i det! Du har hele fremtiden foran deg og det er bare kjøre på! Du er just fylt 20 og det er aldri forsent for å ta de fagene du trenger ;) Det kommer du til å klare om du bare vil ;)
SvarSlettOm de følelsene dine så må du bare se det an og gunne på om du vil! Kanskje det ordner seg! ;)
Aww, du sier alle de rigtige tingene du (:
SvarSlett