Mitt 2011, del 2.

Minner fra sommeren.

Som jeg nevnte, så var dette en av de beste og verste sommerne jeg har opplevd.
Turer i parken med jentene, Huk, ny jobb, blå himmel og engangsgrill.

Det ufattelige skjedde, det vi aldri kunne forestille oss..
Jeg sto på jobb, det var en halvtime igjen av arbeidsdagen. Jeg og kolegaene mine hørte plutselig et forferdelig smell, og bygningen beveger på seg. Hele Oslo City ristet og det fallt støv fra taket, hva hadde skjedd? "I'ts a bomb?" sier Kassandra, men jeg bare rister på hodet og ler litt. Etterhvert skjønner vi at dette er blodig alvor, og etter å ha snakket med ledere og securitas får jeg beskjed om å komme meg hjem, langt vekk fra sentrum. Jeg løper, for livet denne gangen. Jeg vet enda ikke hva som har skjedd, jeg vet bare at det har vært en eksplosjon, og jeg har hørt rykter om blodige mennesker, flere bomber, terror.. Jeg er i sjokk, og det er alle andre også.

Jeg gråter, mamma ringer og lurer på om jeg lever. Kommer meg endelig hjem, sender melding til alle jeg kjenner og spør om de er ok, alle svarer. Heldigvis! Ikke lenge etter blir det meldt om skyting på utøya. Resten vet dere jo alle.. Dette er tragisk, det kommer alltid til å være tragisk. Forferdelig at avisene fortsatt gir denne onskapsfulle mannen oppmerksomhet. Vi lærte èn ting, at vår nasjon er sterkere enn frykt - og at vi er best når vi står sammen.

Minner fra høsten.

Løvet begynner og falle, vinden blåser sterkere og høsten er i full gang - allerede.
Amanda flytter til Oslo og gjengen drar til Paris. Mange bursdagsfeiringer og eventer å glede seg til.
Jeg måtte flytte fra Gamlebyen og inn i et kolektiv i Brugata, her bråker det mye mer og standaren er definitivt ikke den samme. Har allerede hatt innbrudd her, og jeg føler meg litt utrygg. Men det er sentralt, og to minutter fra jobben. Helt kurant, men gleder meg til den dagen jeg kjøper mitt eget sted.

Minner fra vinteren.

November startet med et brak, Oslo city fest og julebord i løpet av måneden.
Det var også en ganske trist og sorgtung måned, stormen Berit herjet for fullt.. Og blåste en ordentlig go'gutt på sjøen. Hvil ifred Mats, vi glemmer aldri deg.

Jeg fyllte 20 år i desember, så kom julestrid og drikketid. 2012 nermet seg med stormskritt.

Et år forsvinner, fortere enn du rekker å tenke. Før du får satt ordentlig pris på alt sammen, alle dagene og alle timene. Det har vært et fantastisk år, og jeg håper 2012 blir minst like bra. Det blir vel hva man gjør det til?


Godt nyttår, igjen.

Beklager kvaliteten på noen av bildene, jeg skylder på facebook..